Regjeringen skal lage en ny strategi for dataspill og digitalkulturen, noe som KANDU-Norsk Dataungdom selvsagt mener noe om!
KANDU sitt innspill til regjeringens Dataspillstrategi 2023 - 2030
Målet med strategien burde være å i større grad gjenspeile den interessen og engasjementet samfunnet allerede har i dag for dataspill og digital kultur, og gi muligheter slik at interessen kan vokse og utvikle seg.
Sammenlignet med andre land ligger Norge langt bak i satsingen på den digital kultur, dette gjelder både inn mot utdanningsinstitusjoner, barn og unge, næringsliv, sport og fritidsrom. Dette er noe vi er nødt til å endre på og satse på. Potensialet og engasjementet for å øke bevisstgjøringen og satsingen er der. Med en fremoverrettet, bred og høy satsning i en spillstrategi vil dette bidra både gjennom utdanning, næringsvirksomhet, aktivitet og utvikling i hele befolkningen.
Styrk den digitale kompetansen i befolkningen
KANDU mener at dataspill og digital kultur er viktig for alles utfoldelse i dagens samfunn, og vi mener at pandemien har belyst dette særdeles mye.
Dataspill spilles i dag på alle mulige plattformer, av alle slags folk. Den digitale kulturen kan defineres som et sosialt nettverk som kan benyttes av alle der man gjennom ferdigheter, samarbeid, utvikling og kreativitet kan uttrykke seg gjennom verktøy og få inspirasjon fra de digitale kulturuttrykkene.
Datakultur er dermed både spill, kunst, fysisk utfoldelse, utvikling, konkurranser og mye mer. All E-sport er datakultur, men ikke all datakultur er E-sport. Datakultur i sin helhet er bredden av digital kulturen og den er en stadig voksende interesse hos små og godt voksne mennesker som benytter denne kulturen som verktøy, i opplæring og som fritidsaktiviteter.
Dataspillinstitutt - en mer tilgjengelig og trygg dataspillkultur
KANDU mener at det burde opprettes et eget institutt for dataspill og digital kultur. Gjennom å opprette et slikt institutt vil det legges til rette for nasjonal og regional vekst i norsk digital kultur og styrke samspillet mellom statlige, regionale og kommunale virkemidler for dataspillkulturen. Et dataspillintitutt vil kunne styrke rammevilkårene og anerkjenne digitalkulturen.
Et dataspillinstitutt vil kunne omfatte bedrifter og organisasjoner, samt være et forvaltningsorgan inn mot hele interessefeltet. Gjennom å ha et eget institutt for dette vil man ha et samlet sted der kompetanseheving fra offentlig sektor og privat sektor vil kunne bidra til å imøtekomme den store og voksende interessen for dataspill som kulturuttrykk og fritidsinteresse.
Per nå ligger spillområdet under Norsk filminstitutt (NFI). Ved å skille ut dataspill vil man kunne bedre skape fokus på hver av de to ulike formidlingsformene og bedre tilskuddsordningene.
Offentlig
Et dataspillinstitutt vil kunne være en bedre støttespiller for bibliotek og andre offentlige arenaer der fagpersonell vil kunne bidra i større grad med informasjon og skape flere muligheter. Det gir også muligheter for fagligopplæring for lærere, barnehageansatte, offentlige ansatte samt organisasjoner.
Skole og utdanning
Bredden av hva digital kulturen er, burde bli en større del av kulturskolen enn den er i dag og omfatte alle utdanningsretninger i grunnskolen. Det burde også gi tydeligere informasjon om utdanningsmuligheter fra ung alder, samt at informasjon og rettledning om de tilbudene som finnes for barn og unge i større grad skal gjøres tilgjengelig og bli informert om.
Digitale aktiviteter må benyttes og behandles som den viktige karakterbyggende ferdigheten den er for barn, unge, og voksne, og at arenaer som dyrker disse interessene både må satses på og støttes opp om. Norge burde utvide tilbud på skoler gjennom fagfornyelse blant lærere, og gjennom å se på de store linjene fra barnehager til grunnskole til høyere utdanning.
Frivillighetssektoren
Frivilligheten i Norge er enorm, og det er intet unntak i digitalkulturen og datamiløet. Her finnes det tusenvis av frivillige som skaper aktivitet for enda fler. Et dataspillinstitutt vil styrke samspillet mellom aktører og legge til rette for en mer tilgjengelig og trygg digital kultur.
Samfunnsinstitusjoner må ta i bruk digital kultur i enda større grad og hvordan denne er med på å bidra til barn og unges opplæring både på skolen og i fritiden. Dette mener KANDU burde være et av dataspillstrategien sine største mål.
Gjennom å ha dette under et dataspillinstitutt vil man kunne støtte oppunder organisasjoner og aktører som samarbeider for å skape utfoldelse, muligheter og tilgjengeliggjøring av dataspillkultur for alle. Om det skapes arenaer for samarbeid og kompetanseutveksling blant frivillige dataforeninger på nasjonalt plan, vil man både se resultater av dette både i trivsel, fra et økonomisk perspektiv og i en fellesskapsfølelse som strekker seg langt utover denne strategien.
Dataspillbransjen
Inn mot Norsk næringsliv og interesseorganisasjoner vil et slikt kompetansesenter kunne fungere som en stor og støttende aktør for en bransje med mye potensiale, men som fremdeles sliter med tilgangen til offentlige midler og offentlig støtte på ulike hold.
Vi ser med urolighet på tilstanden i store deler av den internasjonale spillindustrien, som på tross av sterk vekst de siste tiårene ikke har utviklet seg i takt med andre sektorer med tanke på ansattes arbeidsliv og vilkår. Dataspillindustrien i Norge bør kunne tilby de samme trygge rammene – herunder fast arbeidstid og lønn, stillingsvern, HMS, m.fl. – som man forventer i andre sektorer og arbeidsplasser. For at Norge skal ha en attraktiv og oppegående dataspillbransje er det disse tingene som må på plass for å gi vekst og et trygt arbeidsliv i sektoren.
Gjennom større bredde og satsinger på utdanning, trygge arbeidsplasser og bedre rammevilkår vil dette også bidra til å styrke mangfold og representativiteten i Norsk dataspillbransje.
Møteplasser - muligheter for utvikling, inkludering og samskaping
I rapporten “Møteplass Datakultur” (2020) spurte vi ungdommer hva de ønsket seg, og fysiske møteplasser der de kunne drive med ulike digitale kulturuttrykk var høyest på listen. Nye og eksisterende møteplasser og lokaler må tilrettelegges for digitale kulturarrangementer på lik linje med annen aktivitet, da spesielt de som er drevet på frivillig basis av og for barn og unge.
Med en så stor interesse vil det å skape og ivareta møteplasser styrke samspillet mellom statlige, regionale og kommunale aktører og inn mot organisasjoner.
Offentlige lokaler, slik som flerbrukshaller, skoler og fristeder må tilrettelegges for digitale kulturaktiviteter på lik linje med annen aktivitet. Offentlige støtteordninger og tilskuddsordninger må oppdateres og opprettes slik at digital kulturen sine fritidsaktiviteter og møteplasser også kan kvalifisere seg på lik linje med andre fritidsaktiviteter for barn og unge over hele landet.
Møteplasser, både de på nettet, men spesielt de som er fysisk bidrar også ytterligere til å bekjempe utenforskap, samt til samhandling og til fellesskap. Ved å skape møteplasser bidrar man både til å legge til rette for en mer tilgjengelig og trygg dataspillkultur, samtidig som man styrke samspillet mellom statlige, regionale, kommuner, aktører og organisasjoner inn mot dataspillkulturen.
Dataspill og digital kultur for alle
Dataspill og digital kulturen streber for å være bred og tilgjengelig for alle. Den digitale verdenen er på mange måter en refleksjon av den fysiske verdenen vi alle lever i. Hodetelefonene, online-verdenen og spillkultur er med på å påvirke like mye av miljøet som vi opplever på skole, fritid og i hjemmet. Det er dessverre slik at ikke alt som oppleves over nett og på arrangementer er positivt, med en god og bred satsning kan Dataspillstrategien rette fokus mot at vi alle, men spesielt barn og unge, vil bli ivaretatt like mye digitalt som i den fysiske verdenen.
Økonomi
Det burde oppdateres og opprettes ytterligere og bedre offentlige støtteordninger og tilskuddsordninger slik at digital kulturen sine fritidsaktiviteter og utdanningsmuligheter for barn, unge og voksne reflekterer interessen som er over hele landet.
Deltakelse spesielt for barn og unge i den digitale kulturen skal være mulig for alle, uavhengig av økonomiske vilkår. Utenforskap er noe mange dessverre opplever, da deltakelse i datakulturen blant annet innebærer eierskap av dyrt utstyr. Gjennom å skape utleie- og støtteordninger vil den økonomiske terskelen senkes for å skape deltagelse for alle, både i hjemmet, fritidssteder og på arrangementer.
Mangfold og representativitet
Digital kultur skal være aktiviteter der forutsetninger som kjønn og fysiske forutsetninger har lite å si når det kommer til ferdigheter og egenskaper. Medvirkning fra ulike miljøer, alder, bakgrunn og kjønn skal være sentralt i dataspill og digital kulturen, gjennom dette skapes miljøer og møteplasser der man vil se mangfold og representativitet.
Barn og unge
Strategien må ta høyde for og gi muligheter for at digital kulturaktiviteter skal arrangeres av barn og unge, for barn og unge. Egenorganiserte aktiviteter der barn og unge selv er arrangører er karakterbyggende, gir reell medvirkning og gir unike erfaringer. Barn og unge ønsker seg engasjerte ildsjeler som gir dem muligheter for å utvikle deres interesser. Strategien må gi rom for at ildsjelene og andre støttepersoner ikke nødvendigvis må være voksne eller ansatte, det kan være barn og unge selv.
Trygghet og inkludering
Alle som deltar i den digitale kulturen skal oppleve et miljø der man blir inkludert, og føler seg trygg. Dette er vanskelig å få til, men gjennom å styrke rammevilkårene, skape møteplasser, gi utdanningsmuligheter og gi samfunnsopplæring, vil man kunne ta grep for å skape en trygg og inkluderende digital kultur.
Den norske datakulturen er en viktig samfunnsgruppe og representerer fremtidens digitale håp, innovative skapere og utfordrere til det etablerte.
Satses det, så er interessen fra kommunene, næringslivet og organisasjonene der. Og ikke minst interessen fra de som kommer til å delta i digital kulturen. Engasjementet og interessen er der, grip muligheten for å styrke den med å lage en strategi der det satses stort og bredt.
KANDU for en levende og inkluderende digital kultur
KANDU er en ungdomsorganisasjon av, med og for Norsk dataungdom. Vi er en landsomspennende organisasjon med over 5 000 medlemmer og har arrangert blant annet datapartyet “The Gathering” de siste 30 årene. KANDU er også en av aktørene bak rapporten “Møteplass datakultur” og Kulturdepartementets veileder om datakultur fra høsten 2021.
KANDU – Norsk Dataungdom
Eirin Kornelia G. Østensen Karl Fredrik Haugland
Generalsekretær for KANDU Styreleder i KANDU 2022-2023