Regjeringen presenterte den 4. september Norges første dataspillstrategi. Strategien er omfattende, og tar for seg dataspill fra både et bransjeperspektiv og brukerperspektiv.
Strategien omfatter alt fra dataspill som kulturarv, dataspill på skolen og dataspill som internasjonal industri. Vi i KANDU har forståelse for at dette kan bli i overkant mye informasjon å ta til seg på en gang, og har derfor laget en liten oversikt over tiltakene vi ser på som strategiens høydepunkter:
Flere tilskudd til dataspillprodusenter.
de siste årene har Norsk filminstitutt og regionale filmfond gitt spillutviklere tilskudd til lansering av spillene sine. Tilskuddene har for det meste vært tiltenkt små og mellomstore spillselskaper, og summene har vært moderate. Etter å ha vært vitne til den eksplosive internasjonale suksessen til flere nordiske produksjonsselskap (Svenske EA:DICE med Battlefield; Mojangs Minecraft; Finske Rovios Angry Birds), åpner regjeringen nå for å gi tilskudd til produksjon av spill og hjelpe bransjen med å nå ut til et større internasjonalt publikum. De vil også satse på å gi større, men færre tilskudd enn før og gjøre det lettere for bransjen å finne frem til, og navigere mellom de ulike støtteordningene
Dataspill som mer enn bare underholdning.
Strategien fokuserer også på hvordan man kan bruke dataspill til mer enn bare underholdning. Til nå har flere sektorer integrert spillmekanismer og spillteknologi i nye innovasjoner – i Helsesektoren blir spillteknologi brukt i rehabilitering av pasienter, I Barnevernstjenesten har pedagoger begynt å bruke spill i kontakt med vanskeligstilte barn, og konsollspill med bevegelses-sensorer kan bidra til å aktivisere beboere på sykehjem. Dette har vært med på å belyse hvordan man kan bruke spill i andre kontekster enn bare for det tradisjonelle markedet.
Videre vil også dataspill få en større rolle i skolen – både som pedagogisk verktøy og som læringsressurs. Flere skoler har den siste tiden ansatt spillpedagoger som jobber med å integrere spill i elevenes læreplaner, og flere skoler satser nå på egne e-sport linjer og spillerom på områdene sine.
Dataspill blir mer tilgjengelig.
Selv om *alle* spiller dataspill er det ikke alltid alle som har ressursene til å kjøpe seg de nyeste spillene og konsollene. Dataspill har derfor blitt et større satsingsområde for norske bibliotek og fritidsklubber. Bibliotekenes innkjøpsordningen av spill skal evalueres med hensikt at den skal nå bredere, og at flere skal kunne benytte seg av tilbudet. Flere biblioteker tilbyr nå også spillerom, og arrangementer med fokus på sosial spilling. Dette vil gi flere barn muligheten til å oppdage sin egen spillglede, samt gi de arenaer hvor de kan dele denne gleden med andre.
Dataspill skal også bli en del av Den Kulturelle Skolesekken, hvor et pilotprosjekt allerede er etablert. skulle ordningen innføres på nasjonalt plan vil den kunne være med på å gi alle skolebarn muligheten til å oppleve spill som kulturuttrykk.
Flere møteplasser!
For første gang legger regjeringen til rette for at arrangører av datatreff får muligheten til å søke tilskudd til formidlingen av spill. Dette vil bidra til å stimulere økonomien til flere små og mellomstore datatreff, og skape en ny trygghet for arrangører i miljøet. Regjeringen vil også oppfordre kommuner til å tilrettelegge for møteplasser for spillinteressert ungdom, og lage veiledere til kommunalt ansatte om hvordan best tilrettelegge for dette. Regjeringen er også positive til et eventuelt internasjonalt E-sport arrangement.
For KANDUs del er denne strategien et stort (om etterlengtet) steg i riktig retning mot anerkjennelse av dataspillets muligheter. Vi setter pris på at regjeringen tørr å satse på spillnæringen som industri, og at de ser potensialet som finnes hos norske spillutviklere på internasjonal skala. Vi setter også pris på tyngden de vektlegger dataspill som kulturuttrykk.
Til slutt er vi selvfølgelig ekstra glade over datatreffets inklusjon i tilskuddsordningen for spillformidling! Dette er en stor seier for alle landets datatreff-arrangører.