KANDU sitt Politiske program 2022
Hovedprioritering: En levende og inkluderende digital kultur
Den norske dataungdommen er en viktig samfunnsgruppe og representerer fremtidens digitale håp, innovative skapere og utfordrere til det etablerte. KANDU arbeider med å gi den digitale kulturen sin rettmessige plass i samfunnet. KANDU jobber for at politikerne, samfunnsaktører og samfunnet i sin helhet skal se digital kultur i et nytt lys, og får øynene opp for mulighetene kulturen gir de som deltar i den.
KANDU arbeider for at det må legges til rette for å styrke og skape nye datatreff og arrangementer som fremmer digitale uttrykk, gjennom forbedrede rammevilkår, sterkere samhold blant frivillige dataforeninger og økte muligheter i møte med offentlig sektor, slik at de som er interessert i datakultur også får sine møteplasser. Dataspill har for lengst blitt det største kulturproduktet blant barn og unge, og Medietilsynets undersøkelse “Barn og medier” i 2020 viste til at 86% av barn og unge spiller dataspill.
Nedprioriteringer i offentlig forvaltning og synkende deltakertall har ført til at flere arrangementer har måttet stenge dørene, og bredden av digital kultur og frivillig engasjement svekkes som et resultat. KANDU skal i 2022 arbeide enda hardere for å motvirke dette, og gi stemmen til barn og unges største fritidsinteresse og kulturen de tar del i.
KANDU arbeider for:
- Økt anerkjennelse for og økt bevisstgjøring rundt digital kultur
- Sterkere rammevilkår for digitale kulturarenaer
- Økte muligheter for møteplasser
- En inkluderende og trygg digital kultur
Hvilket medium en kunstner bruker, og hvor et kunstverk blir lansert sier ingenting om kvaliteten eller den anerkjennelsen kunstverket eller kunstneren har krav på. KANDU mener at kreative bidrag lansert på datatreff har rett til lik anerkjennelse som for eksempel malerier lansert på hvilken som helst andre kunstutstillinger. I tråd med dette krever vi at datatreff anerkjennes som en arena for utøving av samfunnsaktuell kultur.
KANDU arbeider for:
- At datatreff anerkjennes som en arena for utøving av samfunnsaktuell kultur
- At det blir en større økning av tilskudd og tilbud til de som driver med digital kunst
- At kunstbidrag lansert på datatreff har rett til lik anerkjennelse som kunstverk lansert i tradisjonelle kunstutstillinger
- At digital kulturens- og dataspillmediets kulturelle og kunstneriske verdi anerkjennes
- At norsk spillproduksjon tildeles offentlige midler og blir tilrettelagt for på lik linje med andre kulturprodukter
- At datatreff anerkjennes som en arena for utøving av samfunnsaktuell kultur
- At det blir en større økning av tilskudd og tilbud til de som driver med digital kunst
- At kunstbidrag lansert på datatreff har rett til lik anerkjennelse som kunstverk lansert i tradisjonelle kunstutstillinger
- At digital kulturens- og dataspillmediets kulturelle og kunstneriske verdi anerkjennes
- At norsk spillproduksjon tildeles offentlige midler og blir tilrettelagt for på lik linje med andre kulturprodukter
Datainteressene og digitalkultur blir av mange fremdeles sett på som asosiale aktiviteter som foregår isolert på “barnerommet”. Vi anerkjenner at dette til en viss grad stemmer, men vi vet også at dette skyldes strukturelle faktorer som det er enkelt å gjøre noe med.
Samfunnsinstitusjoner må anerkjenne at digitalkulturen har endret seg sterkt siden tiden før datamaskiner ble allemannseie. Dagens ungdom har varierte interesser, og dataspill er en av de få interessene som omtrent alle ungdommer på en eller annen måte har et forhold til. Spilling krever blant annet hånd-øye-koordinasjon, sosiale ferdigheter, øvelse og innovasjon. Samtidig har dataspill for lengst passert både musikk og film som det mest populære kulturuttrykket blant unge. Dataspill er heller ikke lengre kun spill vi har på pcer, de er på konsoller, mobiltelefoner og andre plattformer.
Samtidig som dataspill som hobby og kultur over tid har blitt mer anerkjent, krever vi fortsatt at at dataspill også anerkjennes som en viktig karakterbyggende ferdighet for ungdom, og at arenaer som dyrker disse interessene anerkjennes som kulturarenaer.
Folk som spiller dataspill eller holder på med andre data-relaterte aktiviteter ønsker som alle andre ungdommer å gjøre hobbyene sammen med venner og likesinnede.
Vi mener at dagens situasjon stammer fra det faktum at ungdom som driver med data mangler fysiske steder å møtes for å spille sammen.
KANDU mener at dataspill og datakultur er viktig for ungdommers utfoldelse i dagens samfunn. KANDU skal forsvare dette standpunktet og bidra til en nyansert debatt knyttet til problemstillinger rundt dataspilling og ungdommers databruk.
- At dataspill og digitalkultur er viktig for ungdommers kulturelle utfoldelse i dagens samfunn
- At dataspill og deltagelse i digitalkultur anerkjennes som en viktige karakterbyggende ferdighet for ungdom
- At arenaer som dyrker digital ungdomskultur anerkjennes som kulturarenaer
- At det burde gis like muligheter som andre fritidsaktiviteter for å skape møteplasser for ungdom med digitale kulturelle interesse
Datatreff er en viktig arena for ungdoms utfoldelse og dyrking av interesser. Det arrangeres årlig datatreff over hele landet, som har forskjellig omfang og størrelse. Felles for disse er at ungdom arrangerer for ungdom, og man skaper et sted med god takhøyde: Ungdomsaktivitet på egne premisser. Vi vet at for eksempel datatreff er en aktivitet som er veldig populær, og at datainteressert ungdom strømmer til steder der slik aktivitet blir tilrettelagt for.
Vi krever at det offentlige anerkjenner den viktige arenaen datatreff er, og legger til rette for likebehandling på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Særskilt skal datatreff få tilretteleggelse for enkel bruk av offentlige lokaler – herunder idrettshaller, konferansesaler, skoler og fritidsklubber – og at flere støtteordninger skal åpnes opp for datatreff. Offentlig infrastruktur, slik som flerbrukshaller, må også tilrettelegges for digital kultur. Det skal tas høyde for at datatreff arrangeres av dataungdom for dataungdom. Informasjon og rettledning skal være lett tilgjengelig. Det offentlige må også bidra til å skape kulturskoler og nye møteplasser for ungdom som løfter digital kultur.
- At digitalkulturen skal få tilgang på lokaler skal på lik linje med andre fritidsaktiviteter og idretter for enkel tilgang og bruk av offentlige lokaler
- At offentlig infrastruktur, slik som flerbrukshaller, må tilrettelegges for digitale kulturarrangementer på lik linje med annen aktivitet
- At offentlige støtteordninger og tilskuddsordninger skal oppdateres og opprettes slik at digitalkulturen sine fritidsaktiviteter og møteplasser også kan kvalifisere seg på lik linje med andre fritidsaktiviteter for barn og unge over hele landet
- At det offentlige skal støtte oppunder eksisterende og nye møteplasser for ungdom som løfter digital kultur
- At det skal tas høyde for og gis muligheter for at datatreff arrangeres av dataungdom for dataungdom som en motvekt til inntog av kommersielle aktører
- At det tilrettelegges for at skal skapes arenaer for samarbeid og kompetanseutveksling blant frivillige dataforeninger på nasjonalt plan
- At det offentlige må bidra til at digitalkulturen også skal være en selvsagt del av kulturskoler, samt at informasjon og rettledning om de tilbudene som finnes for dataungdom skal være lett tilgjengelig og skal bli informert om
Den digitale verdenen er på mange måter en refleksjon av den fysiske verdenen vi alle lever i. Hodetelefonene, online-verdenen og spillkultur er med på å påvirke like mye av miljøet som vi opplever på skole, fritid eller hjemme. Det er dessverre slik at ikke alt som oppleves over nett og på arrangementer er positivt, dette ønsker KANDU å arbeider med for at barn og unge skal bli ivaretatt like mye digitalt som i den fysiske verdenen.
Digital kultur skal være kreativ, sosial, inkluderende og trygg, for alle.
- Å videreutvikle et godt miljø og samhold i den digitale kulturen
- At alle barn og unge som deltar i den digitale kulturen skal oppleve et miljø der man bli inkludert, og føler seg trygg
- Å bidra til et positivt miljø for digitalkulturen og dataspillmiljøet over hele Norge
- Digital kultur skal være aktiviteter der forutsetninger som kjønn og fysiske forutsetninger har lite å si når det kommer til ferdigheter og egenskaper
- At medvirkning fra barn og ungdom skal være sentralt i digital ungdomskultur
Et av fundamentene for det Norske samfunnet er ytringsfrihet for alle. Vi lever i en digital tidsalder hvor det er stadig viktigere å forsvare ytringsfrihet for alle, i alle medier og plattformer.
For at ytringsfriheten på nett kan være reell, kan det ikke finnes systematiske hindre for ytringer, som for eksempel sensur av informasjon og politiske meninger.
En sann debatt kan heller ikke skje dersom det offentlige eller private aktører kan overvåke informasjonsstrømmer på Internett.
KANDU mener at både sensur og systematisk og vidtdekkende overvåkning ikke hører hjemme i et moderne og fritt samfunn. Samtidig som vi jobber iherdig for å opprettholde ytringsfriheten, anser vi dette som et prinsipp som må utvikles i takt med samfunnet og kulturen.
- At det offentlige anerkjenner ulike former for ytring, også utenfor de tradisjonelle fremføring metodene som kronikker, artikler og leserinnlegg i aviser
- At sensur, systematisk og vidtdekkende overvåkning ikke hører hjemme i et moderne og fritt samfunn
- At det stadig skal bygges en inkluderende digital kultur der ytringsfriheten blir ivaretatt
Mange kan oppleve at dataspill er en hobby som stadig blir mer kostbar for den enkelte. Selv om dataspill lar oss inneha andre roller innenfor alternative virkeligheter, finner man fortsatt økonomiske skiller mellom folk i den digitale verdenen som reflekterer det virkelige livet.
De siste årene har mikrotransaksjoner blitt en mer synlig del av de mest populære spillene blant barn og ungdom. Mange opplever at rent kosmetiske endringer, tidsbesparende “boosts” eller supplerende innhold, som hver for seg koster småpenger, fort kan bli store summer totalt. Dette forsterkes av mekanikker som såkalte “loot boxes”, som mange internasjonale gambling-myndigheter har sammenlignet med rent pengespill.
Samtidig har det oppstått en spillkultur blant barn og unge der det forventes at man for eksempel innehar utstyr som koster ekstra eller kosmetiske gjenstander i spill utover det man kan skaffe seg uten å yte tilleggskostnader i form av mikrotransaksjoner. Mange risikerer å kaste vekk hundrevis av kroner for å få en liten sjanse til å anskaffe seg de gjeveste gjenstandene i favorittspillet sitt i søken etter status.
Vi arbeider for offentlige tiltak som skal gjøre datautstyr, spill og annet mer tilgjengelig for barn og ungdom, samt streng regulering av gambling-lignende mekanismer som “loot-boxes” i dataspill som er rettet mot barn og unge.
- At deltakelse for barn og unge i den digitale kulturen skal være mulig for alle, uavhengig av økonomiske vilkår
- At det utformes lovverk som fastslår reguleringer av gambling-lignende og avhengighetsskapende mekanismer i dataspill for barn og unge
KANDU sine politiske meninger
KANDU jobber aktivt for å ivareta våre medlemmers interesser i møte med det offentlige. Vi er stolte over å ha ha gitt innspill til og medvirket i regjeringens arbeid med flere Stortingsmeldinger og strategier de siste årene. Nedenfor kan du lese KANDUs høringssvar til regjeringens Kulturmelding, Frivillighetsmelding, Dataspillstrategi og forslag til forenklede merverdi-satser.
Vi er sterkere sammen
Digital kultur har aldri vært så utbredt som nå, men har heller ikke opplevd like liten interesse for digitale treff som i dag. Forskjellsbehandling hos offentlig forvaltning og synkende deltakertall har ført til at flere arrangementer har måttet stenge dørene, og bredden av digital kultur og frivillig engasjement svekkes som resultat.
Det må legges til rette for å styrke og skape nye datatreff og arrangementer som fremmer digitale uttrykk, gjennom forbedrede rammevilkår, sterkere samhold blant frivillige dataforeninger og slutten på utleiediskriminering i offentlig sektor.
De frivillige datatreffene må stå sammen om å møte disse utfordringene, og jobbe med felles front for å få gjennomslag. Det må skapes arenaer for samarbeid og kompetanseutveksling blant frivillige dataforeninger på nasjonalt plan.
En av måtene KANDU jobber mot disse målene er gjennom prosjektet “Møteplass Datakultur”.
Digitalkultur er ungdomskultur
KANDU mener at dataspill og datakultur er viktig for ungdommers utfoldelse i dagens samfunn. KANDU skal forsvare dette standpunktet og bidra til en nyansert debatt knytta til avhengighet og vold i dataspill.
KANDU samler over 6.000 datainteressert ungdom i en landsomfattende organisasjon. Våre medlemmer er en viktig samfunnsgruppe og står for både fremtidens IT-håp, fremtidens innovasjonsskapere og fremtidens utfordrere til det etablerte.
KANDU – Norsk Dataungdom
Vil du vite mer hva KANDU helt konkret jobber med? Her kan du lese om vårt arbeidsprogram!
Ønsker du å engasjere deg i datakulturpolitikken eller kjempe for rettighetene til datainteresserte ungdom? Les om hvordan du bli med her!
Møteplass Datakultur
KANDU er også en av aktørene som står bak “Møteplass Datakultur”, som kom ut med en rapport i 2020 om viktigheten av fysiske møteplasser for datainteresserte ungdom. Rapporten bygger på meningene til ungdommer og ungdomsarbeidere om hva slike møteplasser må være og hvorfor de er viktige å ha. Vi er nå en av aktørene som har vert med på å skrive en veileder for Kulturdepartementet om hvordan man skal lage møteplasser for ungdom som er interesserte i datakultur.
Ønsker du å engasjere deg i datakulturpolitikken eller kjempe for rettighetene til datainteresserte ungdom? Les om hvordan du bli med her!